Boktrykkerkunsten

.
Boktrykkerkunsten ble som kjent oppfunnet av Johannes Gutenberg på 1400-tallet (selv om kineserne hadde kjent til denne teknikken i mange år allerede). Denne hadde svært mye å si for spredningen av blant annet historieskriving, ideer og kunnskap. Før Gutenberg kom med boktrykkerkunsten måtte man skrive alt for hånd, og det er åpenbart at det var mye mer lønnsomt å slippe dette. Ved at man kunne trykke opp bøker og dokumenter i mye større antall, nådde informasjon og kunnskap ut til flere deler av befolkningen. Tidligere hadde kirken hatt stor makt, mye på grunn av at den var en av få deler av samfunnet som bestod av folk som kunne lese og skrive. En av virkningene som kom etter boktrykkerkunstens gjennombrudd på 1400-tallet var at flere begynte å lese, og dette førte igjen til en spredning av informasjon og kunnskap som tidligere kunne hadde vært forbeholdt den geistlige og utdannede delen av samfunnet.

Når man snakker om viktige hendelser i renessansen kommer ofte boktrykkerkunsten opp. Det er ikke uten grunn, for den førte til en vesentlig kunnskapsøkning blant den gemene hop. For eksempel kan en sen ettervirkning av boktrykkerkunsten kan være den kunnskapstrangen og ønsket om opplysning som lå til grunn for opplysningstida noen år senere. Når man med letthet kunne spre informasjon, ble det lettere å spre kunnskap også. Boktrykkerkunsten førte til en kollektiv kunnskapsøkning blant folk. Plutselig kunne "alle" lære eller få vite de samme tingene, prosessen for å få frem denne lærdommen og kunnskapen i form av trykte bøker var ikke lenger så lang. Når det ble lettere å få utgitt bøker og lignende er trolig at flere skrev bøker, da man visste det var en faktisk sjangs for å få verket sitt utgitt.

Åpenbart førte utbredelsen av boktrykkerkunsten til en spredning av religiøse tekster, mest kjent er jo tross alt "Gutenbergs bibel", man kunne nå eie en bibel, den var ikke håndskrevet som før, den var trykket. Ofte er det den religiøse delen av litteraturen som ble spredd, men boktrykkerkunsten åpnet også for andre sjangere. For eksempel kunne diktere og andre forfattere som skrev skjønnlitterært få produsert sine verk i større kvanta og vinne folkets gunst. Et konkret eksempel på at dette er "Den Guddommelige Komedie" ("Divina Commedia") skrevet av Dante Alighieri på 1300-tallet i Italia. Da denne ble masseprodusert (etter datidens standarer) og utgitt, ble den en bestselger, og regnes stadig som en av verdenslitteraturens mesterverk. Boktrykkerkunsten førte historier, både den faktiske historien og også fiksjon, inn i husene til folk.

Spredning av historier, religiøse tekster, lærebøker også videre ble som nevnt spredt med boktrykkerkunsten, og det er vanskelig å forestille seg hvordan renessansen og tida etter denne tidsepoken ville sett ut uten Gutenbergs boktrykking. I ettertid kan man jo også se på om boktrykkerkunsten var en nødvendighet for at vi skulle komme til epoken vi kjenner som opplysningstida, hvor det var opplysning og kunnskapsøkning som var i sentrum. Dette er til en viss grad også ord som kan knyttes til boktrykkerkunsten og dens betydning for sine samtidige.


Kilder:
-"Tidslinjer 1, Norge og verden (Historie Vg2)" av Eliassen m/flere
-"Historie og Filosofi 1" av Tommy Moum m/flere
-http://en.wikipedia.org/wiki/Johannes_Gutenberg#Printing_press
-http://www.flickr.com/search/?q=Gutenberg&m=text