Å være god for enhver pris?

.

"De kristne mente at man skulle gjøre godt mot andre uavhengig av hvem de andre var, eller hvordan de oppførte seg." Det finnes flere grunner til å si seg enig eller å si seg uenig i dette utsagnet.

Først og fremst: det er viktig å være god og snill mot dine medmennesker. Men skal man være snill mot mennesker man ikke kjenner eller som ikke har gjort deg godt? Noen vil mene at ja, det skal man. Uavhengig av ens handlinger skal man behandles godt mente de kristne. Det vil ikke gagne noen om man behandler noen i sine omgivelser dårlig eller urettferdig (så kan man jo videre gjøre seg noen tanker rundt hva som er rettferdig og urettferdig, men den det tar jeg ikke nå), tanken til de kristne var kanskje at om alle er gode mot sine medmennesker vil det slutt ikke finnes "dårlige" mennesker, alle vil være gode og snille mot hverandre og ingen behøver å bli behandlet dårlig. Dette er jo forsåvidt en relativ fin tanke, for hvis alle menneskene gjorde som de kristne ville de kristne oppnå to ting på en gang. 1) det blir fredelig på jorda, og alle er snille mot hverandre 2) kristendommen vil bli sett på som den rette religionen å leve etter, dermed kunne man kanskje få flere til å velge kristendommen.

Denne tanken om at man skal gjøre godt mot alle er i for seg en edel tanke med et godt formål. Og i den delen av utsagnet over står det "...uavhengig av hvem det var", og denne tanken appellerte nok til mange mennesker i en tid der man kunne bli svært forskjellsbehandlet etter for eksempel samfunnsklasse eller religion. Når de kristne videre også mente "... eller hvordan de oppførte seg" bunner nok dette ut i at man kunne bli tilgitt og at en handling ikke skulle ødelegge for videre muligheter for å bli behandlet bra.

På motsatt side kan man jo si at det er bare fint å være grei, god og snill mot dine venner, familie og lignende, men ikke mot alle og enhver. De aller fleste mennesker i dag er klar over og bevisst på sine handlinger, alt fra ting som blir sagt til ting som blir gjort. Man kan kanskje si at det er viktig å bli behandlet godt, men kanskje bør man gjøre seg fortjent til dette? Hvis alle vet at de vil blir bra behandlet uansett handling kan det skape dårlige holdninger. Det skal være positivt å oppføre seg bra og veloppdratt i utgangspunktet, man bør ikke vite at man vil få hjelp og god behandling når man er bevisst sine handlinger.

Det er vanskelig å finne motargumenter mot at det er viktig å behandle andre godt, men man kan for eksempel se på om man må ofre noe selv for å kunne gjøre godt mot andre, et eksempel kan være å hjelpe andre med et eller annet. Hvis situasjonen krever at du utsetter deg selv for en risiko eller lignende, er da fortsatt riktig å gjøre alt i din makt for å hjelpe personen? Eller skal man være egoistisk og redde sitt eget skinn eller egne ressurser eller hva det måtte være. Her mener jeg at det kommer veldig an på situasjonen og hva du risikerer å miste. Resultatet av denne tankerekken er at man ikke skal gjøre godt mot noen for enhver pris, man bør se an hvem det er man behandler godt og handle deretter. Men som sagt, det finnes både argumenter for og i mot dette utsagnet om de kristnes godhet. In the end, er hva du velger å gjøre en individuell avgjørelse som bygger på egne erfaringer og tanker.



Kilder:
www.flickr.com (for bilder)
"Historie og Filosofi 1" Tommy Moum m/flere