Machiavellist!

. .
Niccolo Machiavelli var en mann fra Firenze, som levde fra 1469 til 1527. Han skrev flere verk, men mest kjent er han for å ha skrevet "Fyrsten" ("Il Principe"/"The Prince"), som den dag i dag regnes for å være et av de viktigste verkene innenfor den retningen vi i dag kjenner som politisk filosofi. "Fyrsten" er et verk hvor idealstatslederen (i Machiavellis øyne) skildres, og ses ofte på som en slags lærebok for statsoverhoder. En av de mest sentrale tankene som kommer til uttrykk i "Fyrsten" er at moral og etikk ikke skal blandes med politikk.

Det er mange spørsmålstegn vi i dag kan sette ved hvordan Machiavelli så for seg den ideelle statslederen, blant annet tanken om at man i politikken ikke må dra inn moral og etikk. I dag kan det kanskje være vanskelig å se for seg en politiker som ikke drar inn for eksempel samvittighet og verdier i sine argumenter. For Machiavelli var ikke dette aktuelt, og det finnes flere positive virkninger hvis man skiller politikk og etikk, blant annet ville det bli "lettere" å være politiker. Man slipper det hensynet man vanligvis måtte ta hvis man måtte ta høyde for eventuelle umoralske etterdønninger som kunne komme fra kritiske røster i befolkningen. Det er bare å sette seg i den situasjonen selv, hvis man tenker på avgjørelsene man tar, men uten å overhodet tenke hverken moral eller etikk i den sammenhengen, ville man trolig ta andre valg. En politiker ville trolig også ha lettere for å kunne rettferdiggjøre sine handlinger hvis man ikke ble stilt ovenfor etiske dilemmaer i etterkant.

Hvis man plasserer Machiavellis forslag om etikk og moral i dagens samfunn, tror jeg ikke det ville fungert. I dag kan man ikke ta uetiske eller umoralske avgjørelser uten å bli mislikt eller bli offentlig uthengt. Nå bør det jo her tas med at samfunnet som Machiavelli skrev for er et annet en det som er tilfellet i dag. Det kommer da også til uttrykk i "Fyrsten", hvor Machiavelli ofte analyserer situasjoner eller hendelser som både ligger lenge før hans tid, men også hendelser fra hans nåtid. Dette er dog naturlig, da det ville være umulig for Machiavelli å forutse hvilken vending verden tok etter hans bortgang.

Men tilbake til spørsmålet om hvorvidt en statsleder bør følge Machiavellis råd om ikke å trekke inn moral og etikk i politikken eller ei. Ovenfor nevnte jeg en del positive ting hvis man fulgte hans råd om ikke å dra inn etikk og moral i politikken. Men det finnes også noen negative sider ved denne idéen, moral og etikk kan jo faktisk være nyttig i politisk sammenheng. Jeg har nevnt at hvis man ser bortifra moral og etikk, slipper man etiske dilemmaer i etterkant, men denne situasjonen kan snus. Fordi hvis man etter å ha gjennomført noe som statsleder, kan man lett appellere til folkemengden med unnskyldninger som bygger etikk eller moral (betingelsen her er selvfølgelig at det fra før bør finnes et lite fnugg av etisk grunnlag i den gjerningen som er gjort). Videre kan man også bruke argumenter med etiske eller moralske grunnlag for å få igjennom noe som politiker eller statsleder. Min konklusjon på dette punktet blir at man som statsleder bør ta med moral og etikk i sine beregninger, det er i dag en del politikken.

Avslutningsvis kan man drøfte hvorvidt Machiavellis huskeliste gir gode råd for statsledere eller ikke. Hvis man var en statsleder eller fyrste på Machiavellis tid, og allerhelst i Italia eller de nærliggende områdene ville dette verket være en veldig nyttig bok. Blant annet skriver Machiavelli om hvordan man tar vare på makten etter man har fått den og lignende, samtidig som han viser til historien for å underbygge sitt poeng. Denne type ting vil dermed bidra til at en statsleder med "Fyrsten" i hende, kanskje vil unngå å gjøre noen av de feilene som har blitt gjort tidligere angående makt og å beholde den. Videre bør det nevnes at de situasjonene som Machiavelli skildrer i sitt politiske verk er "gamle" i dagens henseende, dessuten kan den ovennevnte huskelisten fort kan bli litt brutal og uetisk i dag. Men allikevel mener jeg at noe av kjernen i Machiavellis tanker kan bli overført til dagens samfunn, og en del av de drøftingene han gjør i "Fyrsten" er like passende i dag som for 500 år siden.


Kilder:
- "Historie og Filosofi 1" av Tommy Moum m/flere
- "Fyrsten" av Niccolo Machiavelli
- http://www.flickr.com/photos/theforestarchives/3078767094/ (bildet)

Boktrykkerkunsten

.
Boktrykkerkunsten ble som kjent oppfunnet av Johannes Gutenberg på 1400-tallet (selv om kineserne hadde kjent til denne teknikken i mange år allerede). Denne hadde svært mye å si for spredningen av blant annet historieskriving, ideer og kunnskap. Før Gutenberg kom med boktrykkerkunsten måtte man skrive alt for hånd, og det er åpenbart at det var mye mer lønnsomt å slippe dette. Ved at man kunne trykke opp bøker og dokumenter i mye større antall, nådde informasjon og kunnskap ut til flere deler av befolkningen. Tidligere hadde kirken hatt stor makt, mye på grunn av at den var en av få deler av samfunnet som bestod av folk som kunne lese og skrive. En av virkningene som kom etter boktrykkerkunstens gjennombrudd på 1400-tallet var at flere begynte å lese, og dette førte igjen til en spredning av informasjon og kunnskap som tidligere kunne hadde vært forbeholdt den geistlige og utdannede delen av samfunnet.

Når man snakker om viktige hendelser i renessansen kommer ofte boktrykkerkunsten opp. Det er ikke uten grunn, for den førte til en vesentlig kunnskapsøkning blant den gemene hop. For eksempel kan en sen ettervirkning av boktrykkerkunsten kan være den kunnskapstrangen og ønsket om opplysning som lå til grunn for opplysningstida noen år senere. Når man med letthet kunne spre informasjon, ble det lettere å spre kunnskap også. Boktrykkerkunsten førte til en kollektiv kunnskapsøkning blant folk. Plutselig kunne "alle" lære eller få vite de samme tingene, prosessen for å få frem denne lærdommen og kunnskapen i form av trykte bøker var ikke lenger så lang. Når det ble lettere å få utgitt bøker og lignende er trolig at flere skrev bøker, da man visste det var en faktisk sjangs for å få verket sitt utgitt.

Åpenbart førte utbredelsen av boktrykkerkunsten til en spredning av religiøse tekster, mest kjent er jo tross alt "Gutenbergs bibel", man kunne nå eie en bibel, den var ikke håndskrevet som før, den var trykket. Ofte er det den religiøse delen av litteraturen som ble spredd, men boktrykkerkunsten åpnet også for andre sjangere. For eksempel kunne diktere og andre forfattere som skrev skjønnlitterært få produsert sine verk i større kvanta og vinne folkets gunst. Et konkret eksempel på at dette er "Den Guddommelige Komedie" ("Divina Commedia") skrevet av Dante Alighieri på 1300-tallet i Italia. Da denne ble masseprodusert (etter datidens standarer) og utgitt, ble den en bestselger, og regnes stadig som en av verdenslitteraturens mesterverk. Boktrykkerkunsten førte historier, både den faktiske historien og også fiksjon, inn i husene til folk.

Spredning av historier, religiøse tekster, lærebøker også videre ble som nevnt spredt med boktrykkerkunsten, og det er vanskelig å forestille seg hvordan renessansen og tida etter denne tidsepoken ville sett ut uten Gutenbergs boktrykking. I ettertid kan man jo også se på om boktrykkerkunsten var en nødvendighet for at vi skulle komme til epoken vi kjenner som opplysningstida, hvor det var opplysning og kunnskapsøkning som var i sentrum. Dette er til en viss grad også ord som kan knyttes til boktrykkerkunsten og dens betydning for sine samtidige.


Kilder:
-"Tidslinjer 1, Norge og verden (Historie Vg2)" av Eliassen m/flere
-"Historie og Filosofi 1" av Tommy Moum m/flere
-http://en.wikipedia.org/wiki/Johannes_Gutenberg#Printing_press
-http://www.flickr.com/search/?q=Gutenberg&m=text