Frihet

. .
Refleksjonsoppgave 1 på side 387 i boken "Historie og Filosofi 1" er som følger: "Hva er frihet for deg? Er frihet et indre fenomen, eller henger det sammen med ytre forhold?" Dette blogginnlegget vies til denne oppgaven.

Tidligere forbandt jeg frihet med grønne enger under en skyfri himmel, samt et bekymringsløst liv hvor man "kunne gjøre som man ville". Noe av det samme mener jeg også i dag, men har (i mine øyne) et mer realistisk syn på begrepet "frihet". Jeg tror ikke det er mulig å oppnå det vi kan kalle fullstendig frihet, det vil alltid være noe man må, for eksempel tilbake til, eller rent fysiske behov (eksempelvis det å spise) som man ikke har frihet til ikke å gjøre. Man kan velge å utsette det, men hvis man vil fra det med livet i behold, må man altså for eksempel spise. Da kan man kanskje heller snakke om noe som vi kan kalle midlertidig frihet. Så kan man jo spørre seg om man er tilfreds med det, det samme med delvis frihet. For sannheten er jo at vi faktisk kan velge mange forskjellige ting, og selv om vi ikke kan velge alt, så kan vi jo velge noe. Er det dette som er frihet?

Videre må man jo også ta med de begrensningene stat og samfunn setter for ens frihet. Det er kanskje den mest åpenbare grunnen til at man aldri kan oppleve fullkommen frihet. Lover, regler og statlige bestemmelser er med på å hindre mennesket fra å ha fullstendig handlefrihet. Hvis man ser det på den måten, kan man nesten ikke annet enn å gi Rousseau rett når han sa at "man is born free, but everywhere he is in chains". Er man tilstrekkelig kritisk til samfunnet kan man altså si at det er måten vi mennesker har organisert oss på, som hindrer enkeltindividets frihet. (Ironisk nok er begge idéer menneskeskapt)

Summa sumarum er frihet for meg en menneskeskapt illusjon, et begrep det er vanskelig å definere helt klart, samtidig som det låter som søt musikk i ørene til de som lever liv med store begrensninger. Man kan ikke oppnå fullstendig frihet, det vil alltid være noe som legger begrensninger for ens frihetsfølelse, enten om det er fysiske, geografiske, sosiale eller statlige begrensninger. Altså får jeg nøye meg med å si at frihet for meg er å kunne bestemme over eget liv under innenfor de grensene man er født (men man er selvfølgelig tillatt å drømme om mer enn som så). Til slutt får man heller spørre seg om følgende: Er fullstendig frihet noe å hige etter?

Så til den andre delen av spørsmålet, nemlig om frihet er indre fenomen, eller om det henger sammen med ytre forhold. Dette har jeg vært litt innom ovenfor, jeg vil allikevel si det er en blanding, ved siden av at hva man opplever som frihet er individuelt. Alle har ikke samme syn eller betraktninger, og dette gjelder også med tanke på om man oppfatter frihet som et indre fenomen eller om det er ytre forhold som påvirker friheten. Jeg tviler ikke på at det finnes mennesker som på samme måte som de finner "indre ro" finner "indre frihet". Men hos de aller fleste mennesker tror jeg det er kombinasjonen av indre og ytre som skaper opplevelsen av frihet.


Kilder:
"Historie og Filosofi 1" av Moum m/flere
http://www.quotationspage.com/quote/25597.html