Det kategoriske imperativ, eller ikke?

.
Oppgaven vi fikk denne gangen var at vi skulle lage en hypotese rundt det kategoriske imperativ og senere høre med noen andre mennesker for å høre hva de mente og tenkte. Etter å ha undersøkt dette skal det som ble funnet ut presenteres i dette blogginnlegget.

Hypotese: "De fleste i dag tror moral er noe man blir tillært, altså noe man ikke er født med." (Det vil si det motsatte av hva Immanuel Kant uttrykte i sitt kategoriske imperativ en gang på 1700-tallet.)

Med den ovennevnte hypotesen gikk jeg for snakke med noen medelever på skolen. Og det skulle vise seg at min hypotese stemte rimelig bra, for selv om en av de jeg snakket med var tilbøyelig til å tro at man godt kunne være født med en formening om hva som er rett og galt, med andre ord å være født med en moral. En av uttalelsene som kom var "Det kan sikkert hende at mye av vår oppfatning av moral er noe vi læres i barndommen, men jeg tror allikevel at en liten del med moral er medfødt. Dette med at man ikke skal drepe for eksempel tror jeg man vet fra man er født". Dette er en form for kompromiss, vedkommende mener både og. Det helt grunnleggende (som at man ikke skal drepe) har man fra fødselen av, mens de andre (mindre vesentlige tingene?) må læres. Her stemmer altså min hypotese kun delvis.

En annen jeg snakket med var overbevist om at moral er noe som må læres, det er ikke noe man er født med. Det er en av de tingene som man må lære her i den store verden. Den som mente dette sa at "Det er jo akkurat som med dyr. De vet ikke hva som er rett og galt av seg selv. Det må de læres, for eksempel som at en katt ikke skal gå på matbordet. Mennesker er like." I denne personens tilfelle stemmer så definitivt min hypotese.

Altså er det delte meninger om moral og når vi finner ut hva som er rett og galt, det som det synes at man er enig i er at man noen år etter man er født, har en distinkt oppfatning av hva som er rett og galt. Kanskje kan det være vanskelig å finne ut hvorvidt mennesker er født med en uuttalt formening om moral, i og med at en nyfødt har vanskelig for uttrykke noe særlig annet en at den er sulten eller trøtt.

Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med min egen mening rundt hypotesen. For jeg mener nemlig at moral og "å gjøre det rette" er noe man lærer i oppveksten, på lik linje med andre ting som er rett eller galt. Hvis for eksempel et barn ikke takker for maten når man er på besøk, kan det ofte være at noen uttrykker at "barnet har fått en dårlig oppdragelse", men hva er det som egentlig sies da? Jo, at "det barnet vet ikke hva som er rett og galt", er ikke det da en form for moral? Man skal være takknemlig for det man får, for det er noe vi lært opp til å være.

Jeg tror ikke viten om hva som er rett og galt er noe man er født med, den evnen er noe i nærheten av for eksempel språk (noe som vi heller ikke er født med). Som språk er moral noe du lærer av omgivelsene du er i, du lærer forskjellig språk avhengig av hvor du bor, likeledes med moral, selv om ikke sprikene er like store her. Vi ser kulturelle og språklige forskjeller, og vi ser forskjeller i folks oppfatning av hva som er rett og galt. Vår moral er avhengig av hvor vi er oppvokst eller hva vi er opplært til.



Kilder:
- "Historie og filosofi 1" av Tommy Moum m/flere