torsdag 16. oktober 2008

Sokrates som møtende spiss i en 4-4-2-formasjon

Sokrates

Sokrates var en filosof som levde i antikkens Hellas. Han levde fra ca. 470 f.kr til 399 f.kr. Han hadde sitt virke i Athen, hvor han gjennom sin filosofi forsøkte å opplyse befolkningen ved å spørre spørsmål og rokke ved mennerskers tanker og meninger. Sokrates er fra flere hold beskrevet som en stygg mann, i tillegg skrev han ingenting ned, dette var det blant annet hans senere kjente elev Platon som gjorde. Sokrates' være- og tenkemåte gjorde han forhatt i mange kretser, spesielt blant de rike og mektige som mente han bedrev blasfemi og korrumperte de unge i samfunnet. Dette førte til at han ble anmeldt og senere dømt til å drikke et beger med gift som han deretter døde av.

Oppgaven vi fikk i sammenheng med filosofien til Sokrates, var følgende:

"Engasjer deg i en samtale med en valgfri person hvor du inntar en sokratisk rolle. Finn først fram til et tema hvor samtalepartneren bestemt mener å vite sannheten om noe. Spør deretter spørsmål som rokker ved oppfatningen til samtalepartneren. Du skal forsøke å lede ham/henne til å stille seg kritisk til sitt opprinnelige standpunkt og se andre perspektiver. Ha en ydmyk og filosoferende holdning til samtalepartneren -- ikke vær hissig eller prekende. Du skal først og fremst lytte og stille spørsmål som leder samtalepartneren ut i forklaringer."

Dette var utgangspunktet for hva vi skulle gjøre og dette viste seg å bli en interessant opplevelse. Jeg velger å kalle den personen jeg hadde en sokratisk samtale med for Rødhette, på grunn av anonymitet også videre. Før jeg skriver ned dialogen vi hadde, er det vesetnlig å vite at dette skjedde dagen etter at Norges fotballherrer hadde tapt 0-1 for Nederland og debatten rundt laget og ikke minst Åge Hareide var på de flestes lepper. Denne sokratiske samtalen dreide seg altså om fotball, jeg fikk Rødhette til å komme med en konkret mening, og skulle deretter prøve snu denne meningen.

Jeg: "Så, du mener altså at Norge er et dårlig fotballlag?"
Rødhette: "Ja, det mener jeg."
"OK. Tror du det er lagsammensetningen som er feil, eller kan du peke på enkeltspillere som gjør Norge til et dårlig lag?"
"Hele laget er bare dårlig. Norge er ikke en fotballnasjon."
"Så du tror ikke det er noe håp for fotballnorge da? Vi må bare satse på andre sporter i stedet?"
"Neida, men kanskje senke forventingene litt, og ja kanskje heller prøve oss i litt andre sporter."
"Så det du sier nå er at Norge ikke kan regne med å hevde seg i fotball? Norge har
jo opp igjennom historien vist at de kan slå antatt bedre lag, hva med seieren over Brasil i 98-VM? Eller var det bare flaks?"
"Nja, det var jo ganske bra ja, ikke bare flaks heller nei. Men allikevel det er 10 år siden nå."
"Joda, men det viser vel at Norge har potensial, eller mener du fortsatt at Norge er dårlige?"
"De kan kanskje ha potensial, men en ti år gammel seirer endrer ikke det at jeg mener at Norge er dårlige."

"Jaha, men mener du at et dårlig fotballlag alltid må spille dårlig da? Hvis for eksempel et dårlig lag spiller mot et enda dårligere lag, er da det i utgangspunktet dårlige laget fortsatt dårlig?"
"Æhh.. Et dårlig lag trenger ikke være dårlig hele tida, for det finnes jo lag som er dårligere."
"Så det du egenglig mener er at Norge ikke er det beste laget i verden, for du mener jo helt klart at det finnes jo lag som er dårligere."
"Ja, det finnes dårligere lag. Kanskje er ikke Norge av de dårligste lagene da, men det er hvertfall ikke det beste heller!"


Det som står uthevet med fet skrift i siste setningen er det beste jeg klarte med min sokratiske holdning å få til, men det er ikke så helt ille, jeg vil si at jeg fikk Rødhette halvveis til å stille seg kritisk til sin egentlige mening. Men jeg tror at hvis man øver og prøver å bli mer bevisst på denne type samtale, kan man nok få ganske mange til å endre mening, ihvertfall til en viss grad. Og Sokrates var jo sikkert nokså dreven i denne type samtale, da dette etterhvert ble et samfunnsproblem. Den videre samtalen etter den overnevnte setningen gikk ikke så bra, da Rødhette skjønte at jeg prøvde å endre dennes egentlige mening og ble egentlig ganske irritert, jeg ga meg der, for jeg ville jo ikke ende opp med å bli anmeldt og dømt til å drikke et beger med gift.


Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Socrates
"Historie og Filosofi 1" av Tommy Moum m/flere
http://www.rbwm.gov.uk/graphics/lge_parks_football_600x400.jpg.JPG (bildet)

onsdag 1. oktober 2008

Symboler

S

Symboler har gjennom historien vært veldig viktige for menneskene, i de aller fleste kulturer. Symbolene symboliserer noe som ikke nødvendigvis kan leses ut fra det fysiske symbolet, ofte trengs det litt bakgrunnskunnskap for å vite hva de symboliserer. Ofte kan symboler ha med religiøse og guddommelige hensikter å gjøre, men dette er ingen forutsetning. Under er det eksempler på symboler fra tre kulturer; den greske, den egyptisk og den keltiske kulturen.

Asclepius' stav
Den greske guden for medisin og helbredelse var Asclepius (andre steder oppgitt som Asclepias). Han hadde en stav og denne er dermed et symbol på helredelse og medesinske evner i den gamle greske kulturen. mange ganger er staven også et symbol på helbredelse som yrke, det vil altså si legeyrket. Dette symbolet er opprinnelig fra antikken. Asclepius' stav er logisk nok en stav, men som regel er det en slange som tvinner seg rundt den.

Skarabè
I det gamle egypt var skarabèen et viktig symbol. En skarabè er en gjødselsbille, som egentlig har det naturvitenskapelige navnet Scarabaeus sacer, som lever av å rulle små kuler/baller av dyremøkk og deretter trille disse uten stopp rundt i ørkenen. Det var denne iherdigheten hos skarabèen som egypterne verdsatte, de så nemlig for seg at det var en kjempestor skarabè i gudeskikkelse som (på samme måte som med de små kulene) dyttet, eller "trillet" sola over horisonten hver morgen. Denne gjødselsbilla ble derfor et symbol på soloppgangen og noen ganger som et symbol på solguden selv. Den egyptiske guden Khepri blir fremstilt som en skarabèhodet gud. Selve symbolet viser ei bille, men fargen varierer litt (det kan være de naturlig fargene til ei bille, eller blå, grønn eller ingen farge i det hele tatt), gjerne med beina sine synlige på hver side. Den blir sett ovenfra og enten med eller uten vinger.

Den grønne mannen
Som et eksempel på et symbol fra den keltiske kulturen har vi "den grønne mannen" (the green man). Den grønne mannen er et mystisk symbol på vegetasjon, det levende livet (gjerne i skogssammenheng) og som symbol for våren og sommeren. Den grønne mannen representerer det levende, voksende og friske ved verden på sett og vis. Den grønne mannen er et symbol det også i dag går an å finne igjen over store deler av verden, men i hovedsak var den grønne mannen populær på de britiske øyer, og i hovedsak på Irland hvor den keltiske kulturen blomstret. Den grønne mannen er fysisk sett fremstilt som en manns ansikt, og gjerne en litt eldre mann, med mange blader rundt eller at ansiktet er formet av blader, det er alltid noe skoglig og levende ved den grønne mannen. Hvis den grønne mannen ikke er skjørt ut av tre eller lignende har han overraskende nok fargen grønn.

Det siste punktet på denne oppgaven om symboler fra tidligere tider var om vi hadde oppnådd kompetansemålet: "Eleven skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegner symboler og gi eksempler på ulike typer symboler fra eldre kultursamfunn". Jeg mener jeg har oppnådd kompetansemålet og vet nå mye mer om symboler, og da spesielt om symboler fra de eldre samfunnene, enn jeg gjorde før jeg gjorde oppgaven. Etter å skrevet dette blogginnlegget kan jeg gi konkrete eksempler på symboler fra tre forskjellige eldre kultursamfunn.

Kilder:
http://www.nrk.no/magasin/natur/1.4123002
http://altreligion.about.com/library/glossary/symbols/bldefsasclepius.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Green_Man
http://www.flickr.com
http://www.ancient-symbols.com